|
NEWS
Msye Spiker Lasanble Nasyonal,
Prezidan Mancham, Lider Zafer Gouvernman, Lider Lopozisyon, Manm Onorab, Envite distenge, Ser Frer ek ser Seselwa Nou pep Seselwa,
Pep Seselwa, sa bann parol refleksyon i trouve dan preanbil nou Konstitisyon. I bann mo, ki dekrir nou koman sa pep ki partaz menm zil e menm soley e ki'n sirmont bokou e ki'n reisi bokou dan lavi. Mon diskour leta nou nasyon ozordi i enspire par nou Konstitisyon, ki dekrir nou koman en nasyon ki'n viv e sirviv; kot nou'n ne atraver en pase dezavantaze; kot nou zanset ti lite, kot nou zenerasyon in grandi; kot nou annan nou diferans, me nou osi inifye fas a defi lavi; kot nou'n vin en pep rezilyan ki'n konn difikilte, me nou'n osi pran nou loportinite e nou'n reisi ariv lwen. Ozordi nou'n vin en pep ki pe regard lavenir avek konfyans e determinasyon, pou fer fas avek nouvo defi, pou sezi nouvo loportinite, pou kontinnyen grandi, pou pran nouvo responsabilite. Mon mesaz pour pep Seselwa ozordi, i kapab ganny dekrir an trwa mo. Fas a nou nouvo realite lavi, nou vin en pep Realis, Rezilyan e Responsab. Se dan sa trwa mo ki nou pou trouv en nouvo souf, en nouvo lelan, en nouvo fason fer, pour sa nouvo Sesel ki nou anvi kree.
Responsabilite Se dan bann parol saz parey ki mon regard nou pase, pour trouv en pep ki si in reisi, se zisteman akoz in pran responsabilite, pour son desten e pour son lavenir.
Ler Sesel ti akeir son premye zabitan Ozordi nou konn li koman sosyete Seselwa. Rezilyans En pep rezilyan i kapab fer fas avek nenport ki defi. Ler Sesel ti deside debout lo son prop lipye, nou ti pran en nouvo responsabilite. Dan en lepok difisil, nou ti montre rezilyans kont bann tantasyon pour reste depandan lo en lot pouvwar. Nou ti batir nou prop desten. Ozordi nou'n vin en pep souvren.
Realis Kar larealite i fer nou vwar lavi pour sa ki i vreman ete fas a sa lideal ki nou ti a kontan war. Ler nou ti adopte miltiparti nou ti pran responsabilite, nou ti rezilyan. E dan en lepok enserten nou ti realis dan nou demars ver en nouvo demokrasi. Ozordi nou annan en demokrasi ki pe kontinnyen evolye. Dan tou lenstans nou listwar nou'n pran nou responsabilite, nou'n montre rezilyans kont move lenfliyans, nou'n realis fas a nou defi e nou'n garanti progre e stabilite nou pep. Sa i malgre ki lemonn aktyel i deplizanpli boulverse, swa lo plan ekonomik, politik ou sosyal. Lavi ozordi, frer ek Ser Seselwa, i ranpli avek nou nouvo defi. Ansanm nou devre pran nouvo responsabilite. Dan sa nouvo letap, koman en pep, i nou drwa e nou devwar pou debout for e, plis ki zanmen, travay dir pour sirmont bann defi devan nou e lit kont bann fleo ki pe afekte nou. Sa i nou nouvo realite e, par konsekan, nou nouvo responsabilite. Si preanbil nou Konstitisyon i reflekte reisit e lafyerte nou pep, se sa menm preanbil ki pou enspir e gid nou dan sa nouvo lepok ki nou pe rantre ladan, dan sa nouvo responsabilite ki devan nou. Mon pou komans par mwan menm. I mon responsabilite koman Sef D'eta pou mwan dir zot larealite. I mon responsbilite koman Sef D'eta pour prezant zot avek bann fe; bann fe ki ava enform zot dan zot desizyon, dan zot travay oubyen dan zot fanmiy. Leta nou nasyon ozordi i demande ki sak envidi, sosyete sivil, parti politik, e, wi, byensir gouvernman, i pran son responsabilite. Nou responsabilite konman en pep, konman en endividi, konman en governman, i ganny klerman defini dan sa dokiman vivan ki nou ti adopte 15 an pase; nou Konstitisyon; ki Lavwa nou nasyon.
Nou Konstitisyon: Lavwa nou nasyon. Mon krwar tou Seselwa i santi sa frison lafyerte letan nou partisip dan selebrasyon nou lazournen nasyonal, letan nou war nou paviyon pe flote e nou lim nasyonal pe rezonnen. Sak fwa ki nou rasanble le 18 Zen lo Stad Linite, nou pe rann omaz sa dokiman ki ini nou. Se sa dokiman ki sours nou progre. Komisyon Konstitisyonel ki ti ekri sa dokiman ti rekomande ki apre 15 an nou revwar li pour pran an kont devlopman dan nou pei, ensi ki dan konteks mondyal. Mon pe apwent en nouvo Komite Konstitisyonel pou etidye teks nou Konstitisyon e fer rekomandasyon apropriye. Nou Konstitisyon in donn nou sa bon lakiy ki tenir nou e permet nou kontinyen navige. Dan sa lanmer azite, nou bato pe flote.
Gouvernans Sesel in etabli en repitasyon koman en lider dan larezyon kot i konsern bann pratik gouvernans. I nou lentansyon pou donn ankor plis latansyon bann diferan fason ki nou kapab ranforsi gouvernans dan nou pei. Mon envit tou partener pour partisip dan sa linisyativ. Gouvernans i pa konsern selman gouvernman. Enn bann premye laspe ki anmenn bon gouvernans se en politik dyalog e konsiltasyon. Monn toultan krwar dan sa prensip. Se pour sa ki mon ti fer en seri konsiltasyon dan distrik e monn kontinny vizit dan nou kominote, lekol e landrwa travay. Set osi dan sa konteks ki monn akey Lider Loposizisyon dan en seri diskisyon lo plizyer pwen enportan pour nou pei. Sa i normal e swetab dan en demokrasi. Sa dyalog in deroul dan respe mityel. Nou'n ganny loportinite esanz pwennvi lo diferan size tel ki drog, stabilite politik, patriotizm, logmantasyon pri petrol e pri lezot komodite lo marse enternasyonal, e son konsekans lo pri lavi Sesel, persepyon viktimizasyon, rol manm Lasanble Nasyonal dan distrik... Dan politik, i toultan annan diversite lopinyon. Diferans lopinyon i pozitiv pour en demokrasi. Me mon osi bezwen rapel tou Seselwa, ki sa diferans lopinyon i bezwen ganny eksprimen avek responsabilite e avek byennet nou pep an tet. Nou bezwen onnet, senser e realis. Dan deba politik, i toultan annan posibilite e tantasyon pou fer politik bon marse;e souvan bann tel lapros i kapab vin en baryer pour devlopman nou pei. Sa dyalog avek Lider Lopozisyon, atraver miting enformel, san prezans medya, in en mwayen pour nou etabli sa konfyans ki neseser ant dirizan politik Nou bezwen etabli sa konfyans atraver sa ki nou dir e sa ki nou fer. Pep Seselwa in byen akeir sa linisyativ. Gouvernans se en konsep legzerzis lotorite e lenfliyans pour byennet en pep. Bon gouvernans i komans par respe. Respe pour lenstitisyon, respe pour lalwa e respe pour endividi. Premye mark respe, se laverite. Si ou annan respe pour en dimoun, ou bezwen dir li sa ki vre. Me, nou bezwen konstate ki i annan plizyer domenn dan nou pei kot nou bezwen met anplas lezislasyon e mekanizm pli for pou asir sa respe e asir sa laverite.
An se ki konsern gouvernman, mon pou etabli legzanp avek en proze de lwa pour promouvwar letik dan servis piblik Sa lalwa pou answit anba sirveyans en Komisyon etik ki pou etidye performans servis piblik e osi tret okenn konplent oubyen lakizasyon koripsyon ki kapab ganny fer kont en manm servis piblik. Sa proze de lwa pou osi enkli deklarasyon zot byen par bann zofisye piblik. Sesel in deza sinny plizyer lagreman enternasyonal ki konsern koripsyon enkli Trete Nasyon-Zini kont koripsyon. Nou annan en polisi zero tolerans kont okenn laspe koripsyon, dan son realite oubyen dan serten persepsyon ki kapab egziste. Mon pou osi propoz en proze de lwa pou etabli en Komisyon lo Drwa Imen. Sa Komisyon pou met anplas sa mekanizm ki pou permet lanket dan okenn lakizasyon labi drwa imen, swa par en lorgann leta, par en lorganizasyon prive, oubyen par en endividi. Gouvernans i osi konsern medya e lakse avek lenformasyon. I konsern bon kominikasyon ant gouvernman ek piblik e osi ant bann reprezantan politik e zot elektora. Mon gouvernman pe sa lannen met bokou lanfaz lo kominikasyon e relasyon piblik ant gouvernman ek popilasyon e osi avek bann travayer leta. Zesyon lenformasyon e kominikasyon entern e ekstern i tre enportan pour ede edik e enform lepep. Bann zofisye servis piblik i bezwen batir en pli bon relasyon profesyonnel avek piblik Seselwa. Sa lannen nou pe revwar plizyer nou lalwa pou met zot an konformite avek Konstitisyon. I en moman apropriye osi pour nou revwar lalwa ki defini loperasyon SBC. Sa revizyon pour pran an kont bann sanzman dan nou sosyete e pou permet medya odyo-vizyel zwe en rol pli profon dan devlopman nou demokrasi. Medya nasyonal i annan sa rol kle dan nou demokrasi e fodre medya i servi byen sa reponsabilite ki i annan. Pli gran responsabilite se pour edik e enform lepep dan en fason obzektiv e onnet.
Lord ek lape
Sekirite nou pep i primordyal. Nou'n war Lapolis pran en nouvo lelan dan sa konba e nou'n war en to rikord lo larestasyon pour drog E nou bezwen plis zefor lo lapar tou dimoun konsernen pour nou pas sa mesaz enn fwa pourtou. Nou'n resaman etabli en Biro spesyalize pour konbat drog: 'National Drugs Bureau'. Sa biro pe konplemant travay Lapolis aktyelman dan de fason Nou pou osi anmenn nouvo lalwa ki pou donn sa biro ankor plis mwayen dan sa konba. Sa lezislasyon pou ankadre en stratezi global pour konbat trafik drog e anmenn amelyorasyon dan sistenm an antye. Fodre nou war amelyorasyon dan tou son laspe, depi nivo lentelizans konsernan trafik drog ziska prosekisyon kriminel. Sa lalwa pour donn sa biro ledan pour li kapab mord byen. Sa biro pour ed nou atrap e kondann sa bann trafiker e met zot deryer baro, byen lwen avek nou zanfan. Anplis ki sa, mon gouvernman pou entrodwi en proze de lwa pou sezi tou byen ki'n kapab rezilta en krim tel ki trafik drog. Nou pou osi fer en revi nou lalwa kont blansisman larzan (Civil forfeiture of Criminal Assets Bill and review of AML Act). Resers in montre ki bokou trafiker i kasyet zot tranzaksyon drog par deryer en biznes lezitim. Sa lalwa pou ed nou met en pwen final avek finansman ki pe permet lenportasyon drog dan nou pei. I pou osi permet nou aret nenport kriminel ki pe servi en biznes oubyen son posizyon pour li kasyet son aktivite ilegal. Sa zofisye koronpi, sa biznesman kriminel Mon pe anvoy en mesaz ozordi pour tou trafiker: personn pa pou profit lo linosans nou zanfan san pey son konsekans! Trwa proze-de-lwa ki monn koz lo la pou ganny prezante devan Lasanble mwan prosen: setadir Lalwa lo Letik dan Servis Piblik, Lalwa lo Komisyon pour Drwa Imen e Lalwa pour sezi byen kriminel ek prevansyon blansisman larzan. Mon demann tou manm Lasanble pou siport sa bann proze de lwa letan zot ganny prezante, pour lanmour nou pei, e lanmour nou zanfan. Zot reprezant bann zarm esansyel dan nou konba kont drog, korispyon e kriminalite dan nou pei. Nou osi konsyan ki i ankor annan bokou size ki nou bezwen adrese dan Lapolis. I annan alegasyon konmkwa ki i annan koripsyon dan Lapolis sirtou kot i konsern drog. Sa bann pratik fodre ganny eliminen. I malere letan sa bon travay par zofisye devoue i perdi lenpak akoz serten move eleman ki napa lentere lepep aker. Reorganizasyon ki pe kontinnyen dan Lafors Lapolis i annan pour bi rann li pli efikas pli profesyonnel, pli performan. I pou ekip li pli byen dan son rol gardyen lord ek lape, e dan son konba kont kriminalite. Dan sa prosesis reorganizasyon, lafors lapolis pe ganny led avek plizyer eksper enternasyonal. Sa reorganizasyon pou redefini serten pratik ek prosedir e i pou pran an konsiderasyon serten rekomandasyon rapor Ziz Reilly. Msye Spiker, Mon prosen pwen i konsern Zidisyer. Zidisyer i sa brans leta ki bezwen asire ki tou nou zefor pou anmenn lazistis i pa an ven. Resaman, Sef Ziz in demisyonnen. Mon remersye li pour son travay pandan tou sa lannen ki'n la. Mon pe esper rekomandasyon Lotorite Apwentman Konstitisyonel (CAA) pou mwan apwent en nouvo Sef Ziz. I ti a swetab, ler in ganny apwente, ki i fer en odit endepandan kad legal e enstitisyonnel nou sistenm Zidisyer, i konpri nou sistenm lazistis kriminel. Sa i swe tou Seselwa. Anmenmtan ki nou pe komans sa legzersis pou remet nou Konstitisyon azour, mon kwrar ki moman in arive pou revwar mannyer ki nou sistenm e prosedir Zidisyer i fonksyonnen pou ranpli sa rol ki prevwar dan konstitisyon. Fodre ki tou Seselwa ek kominote enternasyonal i annan konfyans dan nou Zidisyer, e fodre ki nou tou nou satisfe avek son fonksyonnman. Plizyer fwa monn ensiste lo nesesite pou redinamiz prosesis ziridik pour ki lazistis i ganny delivre dan en letan akseptab. Nou bezwen en zidisyer ki rapid e efikas. En zidisyer, for, solid, e endepandan, i esansyel pour progre nou pei. Mon demann tou dimoun pou respekte lendependans zidisyer. Nou en pti pei. Nou bezwen annan sa respe pour tou brans Leta pour ki nou pei i marse. Parey monn dir, gouvernans i anglob bokou plis ki selman gouvernman. I annan bokou manm nou lasosyete ki bezwen asire ki zot pran zot responsabilite pou ofer zot servis dan en fason transparan, net e onnet. Dan dispansasyon lazistis avoka i annan en rol kle pour zwe. I enportan ki sa profesyon i ganny byen ankadre pou ofer meyer servis zot kliyan. I annan alegasyon koripsyon dan sa profesyon. Mon swete ki Sef Ziz i pran mezir apropriye pou abolir koripsyon legal e etablir plis etik dan zidisyer an zeneral. Nou bezwen asir sa konfyans dan sa profesyon e osi regard bann posibilite devlop li ankor plis par egzanp dan kad nou sekter 'offshore' e lezot servis finansyel. Me nou pa kapab devlop li si napa sa konfyans, si nou pa kapab fye lo lonekte e profesyonalizm nou avoka. Frer ek Ser Seselwa, Napa okenn plas pour koripsyon dan Sesel. Napa plas pour frod. Sa seri mezir ki mon pou prezant devan Lasanble, i ava kontribye pour ki Sesel i vin enn bann pei pli prop omonn. Avan pas lo en analiz bann size ekonomik, mon oule osi rapel manm Lasanble pour osi travay avek responsabilite. Mon ti egziz nesesite annnan en Lasanble serye lannen pase, e plis ki zanmen nou bezwen annan bann reprezantan lepep ki'n pare pour debat bann size denportans nasyonal avek lonekte e senserite. Mon apresye langazman ki nou manm Lasanble, lo tou le de kote, in fer pou adres bann pwen sibstansyel dan en ton konstriktif san angaz zot dan politik bon marse. Sityasyon ekonomik
1) Pri lavi
Premye pwen se pri lavi. Mon konsernen akoz mon konsyan ki i annan fanmir ki vwar zot dan difikilte finansyel pour kapab mentenir zot lakour. Mon konsernen akoz mon santi douler en fanmir ki pe esey met de bout ansanm pou kapab balans bidze lafendimwan. I annan fanmir kot i annan zis manman tousel ki pe travay; i annan fanmir ki pe travay dir e kot zot annan plis ki en lòn pou repeye. Mon konsernen akoz mon kontan mon pep, e ler i soufer, mon osi mon santi zot soufrans. Larealite se ki napa en solisyon kour-term, ni en solisyon mazik pour adres sa sitiasyon akoz pri lavi an zeneral i ganny dikte par bann kouran mondyal ki andeor nou kontrol. Pour plizyer lannen gouvernman in pran en lapros kot in abzorb serten logmantasyon atraver sibvansyon. Ti enportan pou nou fer li a sa moman akoz ti annan en to krwasans limite dan nou lekonomi, e ti annan plizyer kous nou sosyete ki swa ti napa lanplwa, oubyen ti anploye lo bann 'scheme' spesifik. Nou pei nepli kapab soutenir sa, akoz si nou anvi fransi sa lot letap devlopman, nou bezwen pare pou vin realis, rezilyan e pli responsab. Letan mon ti lans Stratezi 2017 lannen pase, nou ti konfyan ki nou ti pou kapab gradyelman aziste bann sibvansyon ziska ki nou ariv lo en lekilib. Malerezman, pri petrol in kontinyen monte lo marse enternasyonal ki vedir ki tou bann benefis ki nou ti sipoze gannyen avek meyer performans nou lekonomi in bezwen ganny servi direkteman pou pey lenportasyon petrol. Nou bil petrol in sorti 17.5 milyon dolar an 2002, pour ariv plis ki 60 milyon dolar an 2007. Vwala kot tou nou deviz pe ale. Partou, dimoun pe demande si lemonn pe antre dan en kriz finansyel e ekonomik. Pri ekstraordiner ki petrol in arive lo marse enternasyonal, ansanm avek bann problenm kredi ki bann labank mazer pe fer fas avek, i vedir ki lasenn enternasyonal i dan en leta lensertitid e boulversman. Vwala ki mannyer kouran global pe direkteman enpakte lo nou. Pri petrol ti ariv plis ki 100 dolar en barik an Desanm 2007, en rikord dan listwar lekonomi mondyal. Sa in antrenn logmantasyon dan preski tou lezot prodwi de-baz ek komodite lo ki nou depann isi Sesel. Vwala larealite. Tou pei dan lemonn ki pa prodwir petrol in sibir en sok. Nou pri petrol kot laponp i SR12 en lit konmela. Nou pri petrol i SR12 en lit konmela. Mon pe sit sa bann pwen akoz zot reprezant la realite ki nou bezwen fer fas avek tou lezour. Frer ek ser Seselwa, mon war sa ki zot war. Wi, pri lavi in monte. Wi, lavi i vin pli difisil letan kou en keksoz i vin pli ser. Wi nou sibir enkonvenyan akoz mank serten komodite lo marse lokal resaman. Mon konsyan ki sa i en problenm serye ki afekte e fristre tou Seselwa. Me mon pe adres li. Mon pe met anplas en striktir finansman ki pou permet STC fourni marse lokal avek bann komodite esansyel dan en fason regilye. Sesi etan, sekter prive, sirtou bann marsan, i osi annan en rol pou zwe dan sa domenn I enportan ki sa bann marsan zot annan en konsyans sosyal e regard priyorite pei. Otan ki mon la, mon pou kontinyen rod tou fason pour tenir nou pep, sirtou dan bann moman difisil. Mon pou kontinnyen rod tou solisyon posib pou fer desann pri lavi. Mon gouvernman pou toultan travay pour ki en fanmiy ordiner i kapab ganny sifizaman pou li viv. Mon gouvernman pou kontinnyen anmenn plizyer linisyativ sa lannen ki pou kontribye pou amelyor sityasyon pri lavi pour tou Seselwa. Me nou bezwen adres kestyon pri lavi avek trwa prensip ki monn deza mansyonen;
" Nou bezwen fer li dan en fason responsab; Mon Gouvernman pou propoz en proze-de-lwa pou sirvey konpetisyon dan nou pei: en 'Competition Law'. Sa lalwa pou fer ki marsan ki abiz bann prensip konpetisyon e bann drwa konsomater i ava kapab ganny penalize devan lalwa. En tel lalwa i anliny avek lezislasyon modern anfors dan plizyer pei. Pri ki pe ogmante partou dan lemonn i otomatikman fer pri lavi monte isi Sesel. Me nou annan plizyer komersan, ki servi sa pou abiz lo konsomater Seselwa. Sa lalwa pou osi permet Gouvernman pran aksyon si neseser kont bann konpannyen ki annan en monopoli oubyen en lavantaz eksepsyonel ki permet zot gard pri en serten prodwi a en nivo tro o. Touzour dan kad zefor pour konbat pri lavi, Gouvernman in demann PUC pou fer letid lo ki mannyer i kapab anmenn en lasistans anver bann fanmiy ki pli dan bezwen letan nou pran an konsiderasyon pri lavi aktyel. Premye letid in terminen e mon kapab konfirmen ki nou'n fini met anplas en mekanizm ki pou asire ki fanmiy ki servi mwens ki 300 younit elektrisite par mwan i ganny en 'discount' lo nouvo tarif ki'n ganny anonse dan bidze 2008. Sa i vedir ki avek sa 'discount', en fanmiy ki ti pou sipoze pey SR 264 anba nouvo tarif pou bezwen pey selman SR204 avek sa 'discount'. PUC in osi komans en legzersis pou egzamin posibilite redwir okenn gaspiyaz e trouv bann mwayen inovater pour redwir zot kou loperasyon. Ansanm avek sa revizyon nou bezwen kontinyen ankouraz tou fanmiy pou redwir konsomasyon elektrisite otan ki posib. Sa bann nouvo linisyativ i konplement plizyer progranm ki deza anplas ki nou pou kontinyen promouvwar e ki anmenn en sipor direk a bann fanmiy ki pli dan bezwen. Sa i enkli nou bann proze lakaz. Malgre bann kou materyo konstriksyon pe kontinyen monte, progranm lakaz gouvernman i ofer en swa peyman baze lo kapasite peyman sak fanmiy. Dan konteks responsabilite, mon bezwen note ki i annan plizyer ki abiz lo servis ki gouvernman i ofer e zot pa pey zot lakaz tou le mwan. Nou bezwen demann tou Seselwa pour pran zot responsabilite anmen. Demann pou lakaz pour lwe pe kontinnyen ogmante, e mon konsernen ki sekter prive pa pe fer ase pour asire ki lozman ki ganny lwe i a en pri rezonab e ki i osi dan leta konvenab. I en sekter kot malerezman i annan bokou labi, e sa i met ankor plis presyon lo lozman ki ganny ofer par gouvernman. Minister Devlopman Nasyonal pou antreprann diskisyon avek propriyeter konsernen pou trouv solisyon pli konvenab pour bann ki pe lwe dan prive. Nou espere ki sa diskisyon i ava promouvwar en meyer lanvironnman pour proprieter ensi ki lokater. Nou pe osi re-organiz nou sistenm 'means-testing' pour asire ki sa ki vreman dan bezwen i benefisye avek en sipor Leta. Sistenm 'means-testing' pe ganny revize pour redwir birokrasi e donn lasistans vitman dan sityasyon kot i merite. E si en dimoun in ganny deklare lo lenvalidite permanan, nou ekspekte ki son lasistans i osi permanan, e non pa ganny revize toulazournen. Swivan mon lanons lannen pase lo lasistans pou bann fanmiy kot i konsern 'Daycare' mon annan plezir pour anonse ki bann fon spesifik pour ganny dedye anba Sekirite Sosyal pour asiste bann fanmiy ki dan bezwen. Sa lasistans finansyel pou ganny peye direkteman avek bann fanmiy ki fer laplikasyon lo en baz means testing. Kot i konsern transpor piblik, Gouvernman pou kontinyen abzorb kou petrol pour SPTC pou asire ki pri bis i reste stab.
2) Lekonomi an zeneral Pri lavi i natirelman premye preokipasyon pour nenport ki fanmiy. Me koman en pep, nou bezwen osi regard sa sityasyon dan son konteks pli larz. Koman zot Prezidan, mon bezwen anmenn bann fe devan zot ki konsern nou lekonomi an antye. Tou dimoun ki dan en pozisyon 'leadership' i devret fer parey. Nou lekonomi i pe grandi. Nou to krwasans an 2007 ti 5.3%. Nou performans in ganny rekonnet par Fon Moneter Enternasyonal ensi ki lezot lorganizasyon ekonomik mondyal. Nou lekonomi pe bouze malgre bann kontrent tel ki mank deviz, logmantasyon pri petrol e pri matyer premyer ki pe kontinyen monte partou dan lemonn.
3) Sityason deviz e responsibilite labank e lezot akter ekonomik Lenportasyon petrol tousel ti ariv en valer 60 milyon dolar, san pran an kont bann diferan aryeraz ki'n akimile an rezon sa logmantasyon dan pri petrol. An 2007, Seselwa ti fer apepre 40,000 vwayaz a letranze e labank ti debours plis ki 18 milyon dolar lo 'travel allowance' tousel. Nou'n anmenn en prosesis gradyel dan liberalizasyon deviz an 2006 e 2007 k'in permet nou ogmant lakantite deviz ki rantre dan nou pei, ensi ki lakantite deviz ki pe antre dan nou sistenm banker. Mezir ki'n anonse dernyenman dan bidze i osi prevwar serten sanzman dan sistenm peyman ki pou kapab anmenn plis deviz pour adres nou bezwen. Mon lans en defi ozordi sirtou avek tou bann labank ki pe fer biznes dan Sesel aktyelman. An se moman napa okenn kontrol Gouvernman ki anpes bann labank ofer bann kont an deviz pour endividyel oubyen konpannyen. Me i paret ki bokou dimoun pe rankontre difikilte pou fer sa. Mon swete ki bann labank i senplifye zot prosedir pou ankouraz dimoun pou ouver en kont an deviz. Dimoun i osi konplent ki bann labank pa pe ofer bann tarif konpetitiv lo zot servis, pa pe ofer lentere ki enteresan e osi pa pe promouvwar akse ek kredi pour bann lantreprener Seselwa. Monn toultan konsider bann labank koman bann partner fidel dan devlopman Sesel. Nou sekter finansyel e banker i bezwen vin pli konpetitiv pour kapab sirmont defi ki devan nou, e osi pour nou tou kapab sezi bann loportinite ki nou lekonomi pe kree. I osi annan bokou deviz ki lye avek lenvestisman ki pe ariv dan nou pei. Labank Santral i estimen ki an 2007 948 milyon dolar in ganny zenere dan nou lekonomi. Sa i konpare avek 644.6 milyon dolar ki ti zenere an 2003. Me, touzour dapre Labank Santral, zis 268.1 milyon dolar ti pas dan nou sistenm banker. I normal ki nenport ki lenvestiser i annan sa loportinite pou rapatri son benefis e sa i ganny garanti anba nou kod lenvestisman. Me, mon pa satisfe avek lafason ki bokou lenvestiser e lenstitisyon finansyel pe transfer larzan andeor nou pei san ki i pas dan okenn kont isi Sesel. Sa pa konsern selman biznes etranze, me osi biznes Seselwa. In ler pour bann lenstisyon finansyel, enkli bann loperater ekonomik, pou rektifye sa sityasyon e asire ki lamazorite deviz ki ganny zenere par lekonomi Sesel i pas par nou sistenm banker.
4) Devlopman biznes e kiltir antreprener Monn war plizyer biznes diferan grander pe monte; e dan serten ka nou pe menm war zot kree en konsep prodwi oubyen servis ki permet zot pozisyonn zot lekor lo marse enternaysonal. En legzanp enteresan se desizyon 'management' e bann anploye 'Foodpro' kot SMB pour zot kree zot konpannyen pour kontinny sa servis lo en nivo prive. Nou fyer letan en byen leta i ganny privatize dan en tel fason ki permet tou son anploye partaz dan sa ki sa konpannyen i kapab kree. Mon pran sa loportinite pou felisit zot. Monn osi war plizyer pti biznes pe pran lakot pou kree plis larises pour zot menm e pour zot anploye. Zòn endistriyel Providans pe vin en pti lavil endistriyel kot diferan kalite biznes ek servis pe leve e pe prospere. Mon vizit laba resaman in montre sa bann loportinite ki egziste dan lekonomi. In permet mwan osi pour byen sezi bann kontrent ki bann pti biznes i fer fas avek e osi ganny lide lo lafason ki nou kapab adres serten sa bann problenm. Nou pe war plizyer zenn pare pour pran lavenir dan zot lanmen e pran en lòn pour envestir dan en pti biznes. 'Concessionary Credit Agency' in debours R9.68 milyon dan diferan lòn, ki reprezant en total 310 lòn an 2007. 215 ladan ti anba 'Young Enterprise Scheme'. Labank Devlopman lo son kote in debours SR 62 milyon an valer lòn konpare avek SR 59.3 milyon son lannen avan. Nou osi annan 1172 biznes 'Cottage Industries' ki anrezistre avek SENPA e an 2007 nou'n annan en rikord 408 laplikasyon pour fer sa bann pti biznes.
5) Lenvestisman . Sa pe kontinyen diriz sa logmantasyon dan pti biznes. Ankor bokou loportinite pe leve, e Gouvernman pe pran plizyer linisyativ pour asire ki sak proze lenvestisman i annan ankor plis lefe miltiplikater dan nou lekonomi. Nou kòd lenvestisman i egziz partisipasyon biznes lokal dan bann diferan proze. Minister konsernen, ansanm avek Biro Lenvestisman, pou fer sir ki tou lenvestiser i respekte sa bann kondisyon. Provizyon pour asir partisipasyon biznes Seselwa i la! Nou bezwen enplimant li. Nou pe osi egzize ki lenvestiser i anmenn en stratezi lenvestisman sosyal dan sak distrik kot i annan en proze.
Ser frer ek ser Seselwa, E mon Gouvernman pou toultan ankouraz lenvestisman lokal. Sepandan, nou bezwen konstate ki lenvestisman lokal, li tousel, pa pou zanmen sifi pour devlopman Sesel. Se pour sa rezon ki nou bezwen lenvestisman e kapital etranze. Tou pei A pli fort rezon, Sesel, koman en pti pei avek bann resours tre limite, i bezwen lenvestisman etranze. Sa i permet pei kree plis larises, akseler son devlopman e i garanti lavenir tou Seselwa. Nou bezwen travay ansanm pour anmenn plis benefis pour nou pei atraver lenvestisman. Nou bezwen kontinnyen met pouvwar dan lanmen pep Seselwa pour li kapab vin en pli gran lenvestiser limenm. Se dan sa konteks ki Gouvernman pe etabli en "holding company" sa lannen. Sa konpannyen pou responsab zestyon e komersyalizyon tou bann byen, par ek lenvestisman leta. Avek en tel 'holding company' Gouvernman pou kree en nouvo mekanizm pou ede double larises Seselwa an 2017. Evantyelman, Seselwa i ava kapab aste par dan sa konpannyen.
6) Tourizm Anplis ki sa, nou pe war plis partisipasyon biznes Seselwa dan sa sekter. An 2007 tousel nou'n war 16 nouvo 'car hire' ek pti biznes maritim. Ti osi annan 14 nouvo pti lotel oubyen restoran. Sa Lasanble in reviz Tourism Incentives Act (TIA) osi dan konteks proteksyon e promosyon bann pti biznes Seselwa dan sa sekter. Lo kote aviasyon, bann levennman resan in prezant en gran defi pour Air Seychelles. An rezon en aksidan an deor son kontrol ki ti arive Paris, nou laliny aeryen pe fer fas avek en peryod difisil. Ozordi mon salye sa gran lekip dan Air Seychelles ki pe travay nwit e zour, pou sirmont sa defi. Mon demann osi ki tou Seselwa i donn zot sa sipor ki zot bezwen dan sa moman difisil.
7) Lapes ek Aktivite Portyer Lavaler total eksportasyon tou prodwi pwason in ariv SR 1.5 milyar pour 2007 ki reprezant en logmantasyon 36% lo 2006. Sa logmantasyon i sirtou gras a performans solid dan sekter semi-endistriyel kot nou'n anrezistre en logmantasyon 30% dan tonnaz. Par kont, anmenmtan nou'n anrezistre en rediksyon 45% dan tonnaz sekter endistriyel. Plis ki 5,000 Seselwa pe aktyelman ganny zot lavi dan sekter lapes ek por dan en fason ou dan en lot. Anmenmtan nou bezwen asire ki nou nivo lapes i reste soutenab pour garanti en sours reveni pour nou menm e nou zanfan. Lotorite Por pe osi finaliz son plan pour lenvestisman e ranforsi son lefikasite swivan en letid Sekretarya Commonwealth.
8) SEPEC Parey monn deza eksplike, logmantasyon pri karbiran in met bokou presyon lo nou lekonomi, e nou bezwen prepar nou lekor pour son lefe negatif kontinnyen pandan ankor en pe letan. Malgre ki nou tou nou pe konstat sa logmantasyon dan pri karbiran kot laponp, SEPEC pe kontinnyen servi son benefis son aktivite enternasyonal pou sibvansyonn marse lokal. San sa travay eksepsyonnel par SEPEC, nou ti pou dan plis difikilte ankor e nou ti pou trouv nou dan sityasyon serten pei ki resaman in annan koupir elektrisite oubyen kot en black market pour karbiran in devlope. Lagrann mazorite prodwi petrolye ki SEPEC i enporte i pour litilizasyon PUC ki bezwen prodwi plis elektrisite pou fer fas ek logmantasyon dan lakantite lakaz, biznes, lotel etc. Konsomasyon elektrisite i reprezant aktyelman 45% tou prodwi petrolye ki pei i servi dan en lannen. SEPEC, malgre bann kontrent lie a logmantasyon pri petrol, pe kontinnyen fer en kontribisyon remarkab a nou lekonomi. En senkyenm tenker pou vin operasyonel sa lannen. Nou laflot 5 petrolye pou vin en sours reveni enportan pour Sesel. Resers pour petrol pe kontinnyen. Selon bann eksper, lenformasyon ki zot in anmase ziska prezan e ki zot pe analize i plis ki ankourazan.
9) Lenerzi Kestyon lenerzi i enn kritik pour nou, e pour nou lavenir. Lakantite petrol ki nou pei i konsommen aktyelman i pa soutenab a lon term. Gouvernman pe aktyelman travay lo en polisi lenerzi pour nou pei ki pou regard solisyon radikal ki nou pou bezwen adopte. Nou pou osi form en komisyon spesyal lo lenerzi pour gid sa legzersis. Nou bezwen rod bann fason inovater pour nou prezerv lenerzi, me osi lezot resours tel ki delo. Dan bi promouvwar litilizasyon lenerzi alternativ, Gouvernman in anlev tou taks, enkli GST, lo serten prodwi tel ki pano soler, e nou pe konsider dot prodwri tel ki batri fotovoltaik. An 2007 nou ti bezwen apepre 5 milyon dolar par mwan pour pey nou lenportasyon petrol. An 2008, nou pou bezwen 7 milyon dolar par mwan pou nou lenportasyon petrol. Sak seving ki nou kapab fer i vedir en larzan anplis ki nou kapab re-envesti dan nou pep, dan ledikasyon nou zanfan, dan swen nou malad.
10) Sekter finansyel ek 'Offshore' Dapre SIBA, aktivite offshore in ogmant par 31.64% an 2007 e in kontribye 3.85 milyon dolar dan kont Gouvernman. Sesel i enn bann ziridiksyon ki'n etabli en bon repitasyon pour son fiabilite e osi pour son transparans ek efikasite. Sa i ilistre par lefe ki enn bann pli gran labank enternasyonal, Barclays Bank, in deza etabli li dan 'offshore'. I annan lendikasyon ki lezot labank renonmen pour osi swiv sa legzanp. Plizyer zenn Seselwa pe deza kree en karyer enteresan e prosper dan sa sekter. Msye Spiker, Monn pas an revi plizyer laspe nou lekonomi e monn dekrir plizyer defi ki nou pe fer fas avek, e osi plizyer loportinite ki devan nou.
Mon lans en lapel a tou lider politik, e a tou pep Seselwa: I byen ki nou diskite e esanz pwen-d-vi lo nenport stratezi
Relasyon enternasyonal Sitiyasyon dan lemonn de no zour i prezant en zimaz konpleks ranpli avek lensertitid. Me dan sa monn divize, Sesel in fer en perse lo lasenn enternasyonal baze lo en mesaz linite, lape ek stabilite, e osi lo en mesaz lanmour pour nou plannet, pour lanvironnman e pour limanite. Nasyon-Zini in deklar 2008 koman lannen pour Later - Year of Planet Earth. Sesel pe siport sa azanda par tou mwayen ki a son dispozisyon. Lemonn in pare pour ekout nou lavwa akoz pandan plizyer lannen nou'n kontinnyen demontre lenportans lanvironnman dan tou proze devlopman. Nou'n ranforsi nou reprezantasyon diplomatik, e nou'n osi mobiliz nou rezo Konsil onorer pour nou ogmant vizibilite Sesel. Dan menm bi, monn antreprann bokou misyon aletranze. I enportan ki nou kree vizibilite nou pei e mon demann sak Seselwa pou osi vin anbasader pour nou pei Ler nou konstate sa ki pe arive dan serten pei vwazen nou bezwen realize ki vreman nou en pei beni. Nou en legzanmp dan plizyer domenn! Nou en pei ki ouver anver lemonn, e malgre nou pti, nou kapab debout kot a kot avek pli gran pei pour diskit lo en baz egal. Nou polisi zafer etranzer i baze lo sa respe mityel. Koman en pti pei, i osi enportan ki nou kree sa dinamik respe parmi nou bann vwazen pli pros. Pandan 2007, Sesel in prezidan an egzersis, Komisyon Losean Endyen (COI). Mon fyer ki pandan sa peryod nou'n reisi negosye avek sikse avek Linyon Eropeen lo size bann Lakor partenarya ekonomik. Sa dosye ti enn kritik pour tou pei dan nou zòn, e nou'n zwe en rol kle pour defann posizyon nou bann frer ek ser dan Losean Endyen ensi ki nou prop lentere. COI i sa lorganizasyon proksimite pour nou, e i enportan ki sa lorganizasyon i kapab defann nou pozisyon dan tou konteks, enkli pozisyon difisil pour bann pti leta zil dan klima ekonomik e politik mondyal. Monn pran linisyativ dan sa konteks pour organiz en konferans spesyal lo sa size ki pou fer isi mwan prosen. Lanvironnman Parey preanbil nou Konstitisyon i rapel nou, nou sanse pou viv lo enn parmi bann pli zoli pei o monm. labote ki lanatir in ofer nou konman nou leritaz, i inik e telman frazil ki nou bezwen zefor tou dimoun pour prezerv li a tou pri. Nou'n fer bokou dan lanvironman, me i osi annan bokou defi ki nou bezwen sirmonte. Sa i responsabilite tou Seselwa. Mon fyer letan nou vwar nou bann zenn pe donn sa bon legzanp proteksyon nou lanvirronman, e mon pran lokazyon pou felisit tou ansennyan, NGO ek sekter prive ki met bokou lanfaz pou asire ki nou bann zenn i pran swen e apresye nou lanvironman frazil e inik. Lannen pase dan mon diskour Lazournen Nasyonal mon ti koz lo sitiasyon salte e nivo polisyon dan nou pei. Mon konstate ki i annan bokou travay ki pe ganny fer e mon vwar sa zefor kolektif pour ede rann nou pei pli prop, pli zoli e pli akeyan. Nou bezwen kontinnyen pour akonpli sa rev en Sesel san okenn salte, san okenn gaspiyaz e san polisyon. Nou bezwen travay pou akonpli sa 'waste free Seychelles'. Nou bezwen travay pour en meyer sistenm kolekte salte e osi travay lo proze resiklaz. 62 tonn salte par zour i antre dan nou 'landfill'. Nou lespas i limite e nou bezwen fer sir ki sa problenm pa depas nou kapasite. Nou lanvironnman i konsern nou tou. Annou fer nou bout pou prezerv li.
Travay dir pour ganny plis Kan lepep ti donn mwan sa manda pour servi zot, mon ti konsyan sa gran responsabilite ki zot in donn mwan. Mon ti konsyan ki lanmans pwalon i so, me mon ti determinen pou atrap li akoz mon ankor kapab travay dir. Travay e responsabilite i lakle. Mon'n touzour travay dir e mon pa per travay dir. Tou travay i annan son valer. Travay I donn nou dinnyite. Travay i donn nou en sans akonplisman e lafyerte. Travay i enn nou devwar fondamantal anba lartik 40 nou Konstitisyon. I egziste ozordi en kantite loportinite travay dan nou pei. Sa maryaz ant en bon klima ekonomik e bann stratezi lanplwa ki'n ganny byen planifye, in fer redwir ankor mank lanplwa. An Desanm 2006, nivo somaz ti 3.4 % e ti desann pou ariv 1.9% an Desanm 2007. Sa i pli ba ki'n deza rikorde dan listwar Sesel. An se moman i annan plis ki 500 plas travay 'vacant' ki'n anrezistre avek Biro Lanplwa. Se bann loportinite ki Seselwa i bezwen pran. Stratezi 2017 i met lanfaz lo partisipasyon sak Seselwa dan lekonomi nou pei. Sak Seselwa i bezwen rekonnet ki se travay ki kree larises, se travay ki fer nou lekonomi grandi e ki permet redistribisyon larises e byennet dan sosyete. Rezilta bann polisi ekonomik ansanm avek bann stratezi ki'n ganny etablir pe met plis dimoun dan lanplwa permanan. Par konsekan, partisipasyon dan URS pe kontinyelman redwir. Aktyelman i annan selman 120 zenn lo sa progranm konpare avek 400 an 2005. Lentrodiksyon en saler minimonm o nivo nasyonal ki ti ganny anonse an Desanm lannen pase pe asir en saler pli konfortab pour tou travayer Seselwa. Pou nou kapab double nou GDP an 2017, nou bezwen develop nouvo travay ki pour redwir kou, redwir gaspiyaz e osi itiliz nou konpetans imen e nou bann resours teknolozi a son maksimonm. Nou pe met anplas en lazans spesyal pour asiste dimoun ki pour en rezon ou en lot i kapab travay zis part time pou trouv en louvraz apropriye. Sa servis pou osi aplik pour en travayer ki deza dan lanplwa me ki santi i kapab fer en lot pti louvraz. Sa lazans pou konmans konman en lazans gouvernman me apre i pou ganny privatize. Mon oule profit sa lokazyon pou mwan fer en mansyon spesyal pour tou sa bann travayer ki devoue e fer zot travay avek lanmour. I annan en kantite zot partou dan nou pei. Zot bann zonm ek fanm ki pa pe zis travay pour en saler lafendimwan, me akoz zot passyonen pour zot metye. Zot bann travayer ki pe fer zot devwar. Mon osi salye sa mer-d-fanmiy e sa per-d-fanmiy ki travay dir pour zot lakour. Mon salye sa zenn responsab ki'n dekouver valer travay dir. I annan bokou ki fer plis ki en louvraz akoz zot oule avanse, e realiz zot rev. Nou en nasyon debrouyer, e ki kapab travay si nou oule travay. Par kont i osi annan dimoun ki vilnerab dan nou sosyete, nou bann aze e nou bann dezabilite, sa bann paran tousel ki menm si i tia kontan ganny en lot pti travay i pa kapab akoz i annan son lakour e son zanfan pou okipe, sa fanmiy ki pe travay dir akoz zot annan plis ki en lòn pour repeye... Fodre zanmen nou oubliy zot. Zot bezwen lasosyete pou siport zot e otan ki mon la e otan ki resours pei pou permet, sa bann dimoun pa pou ganny kit dernyer. Mon gouvernman pou touzour rod mwayen pour rann zot lavi pli konfortab. Msye Spiker, En lot kestyon par rapor avek lanplwa i 'security clearance'. Menm si sa i egziste dan tou pei, sa i'n ganny kritike e politize. Gouvernman pe revwar e senplifye prosedir rekritman dan sekter piblik. Ler sa nouvo sistenm i ava met anplas, tou persepsyon negativ "security clearance" i ava ganny eliminen. Restriktirasyon Gouvernman Swivan restriktirasyon gouvernman lannen pase, sak Minister ti ganny sans atraver medya partaz zot vizyon avek lanasyon . Vizyon sa bann Minister in ganny transformen dan bann plan daksyon ki pe pran lefe a diferan letap depandan lo natir sak minister. Mon'n pran linisyativ lannen pase pour restriktir plizyer departman gouvernman pour ogmant zot lefikasite, prodiktivite e amelyor nivo servis. Mon konsyan ki i ankor annan bokou pou fer e i annan plizyer sekter ki pou bezwen revwar zot lorganizasyon. Annou fer sir ki Gouvernman i travay pour lepep Seselwa! Nou bezwen annan en sistenm servis piblik ki responsab, efikas e ki baze lo performans. Formasyon pou zwe en gran rol dan sa prosesis pour amelyor nivo nou servis piblik e nou bann lenstitisyon tel ki SIM e nou Liniversite pour annan en rol kle ladan.
Saler dan servis piblik e dan sekter prive Sa logmantasyon i depann lo nou mwayen ki baze lo sitiyasyon fiskal aktyel. Anmenmtan, Gouvernman pe antreprann en letid lo revizyon global saler an kolaborasyon avek Commonwealth. Sa letid i pou propoz en striktir zeneral pour tou grad saler. I nou swe osi ki sa letid a permet lenplimantasyon en sistenm benefis selon performans ki pou osi kree bann 'incentives' pour plis lefikasite dan servis piblik.
Frer ek ser Seselwa, Mon demann bann lotel sirtou pour anmenn en 'package' rezonnab pour bann travayer Seselwa la ki sekter tourizm pe perform sitan byen e ki zot osi pe rekolte en benefis baze lo reazisteman roupi. Gouvernman pe kontinnyen diskit avek bann lotel e mon felisit sa bann lotel ki'n entrodwi en sistenm sarz lo servis, ki permet bann travayer prodiktiv ganny bokou plis lo zot saler baze lo zot performans. Me, i ankor annan bokou ki zot kapab fer e mon demann zot ankor enn fwa pour adres sa size afen ki zot travayer i ganny rekonpanse adekwatman.
Lazenes Seselwa Loptimizm, lenerzi, motivasyon, kouraz e lafors se bann mo ki dekri lazenes Seselwa. Se zot ki pou kontinny semen ver progre e prosperite nou pei. Se zot lafors nou pei! Mon Governman in met bokou a zot dispozisyon e bokou zenn pe sezi sa bann loportinite ki swa letid avanse, kreasyon zot prop pti biznes, formasyon pli avanse, annan zot prop lakaz , zot prop bout later... lalis i long. Sa zenn ki sezi loportinite ki son pei i ofer li, set en zenn ki fer lafyerte son paran e son pei. En zenn ki for e responsab e ki pare pou dir non a bann move lenflians set en zenn ki pou al lwen dan lavi. Napa mo pou dekri douler en paran ki vwar son zanfan pe ganny antrennen dan bann move lenflians. Ou zanfan ki ou'n berse e fer grandi, e ki for e an bonn sante, pa pe travay e pe asiz obor semen. Mon demann tou Seselwa pour met nou diferans dekote donn nou pei en kou-d-men retir sa bann zenn dan sa lobskirite ki'n anvlop zot. Napa personn ki kapab dir sa pa konsern li. Tou nou zanfan i vilnerab!
Labi sibstans danzere i briz en fanmiy, i detri en lavi, i met bokou presyon lo resours pei e i aport bokou soufrans:
Ledikasyon Kreasyon en fondasyon pour liniversite Sesel i osi en lot loportinite ki nou pei i ofer son zenerasyon pli zenn. Sa in byen ganny akeyir. Bann donasyon pe kontinyelman rantre, e mon apresye bokou sa bann travayer ki'n deside donn en par zot saler tou lemwan pour sa fondasyon. Sa bon zes i montre ki zot apresye zot pei e zot annan son lazenes ek son sikse a ker. Set en bon legzanp ki sakenn de nou i kapab fer pou nou pei e pour nou lazenes. Mon profite pou remersye zot. Anmezir ki nou pei i bouze, anmezir ki nou fer fas avek nouvo defi, nou sistenm ledikasyon osi i bezwen adapte avek sa nouvo kouran. I bezwen prepar nou zenn pou entegre byen dan en soyete kot konpetisyon i vin pli entans, kot teknolozi modern i sanz lafason ki nou fer tou keksoz, e kot nou pe prepar en zenerasyon pou antre dan letid liniversite lo son prop teren-Liniversite Sesel. Koman en pei e en pep nou bezwen gard nou langazman anver ledikasyon; gard nou langazman anver ledikasyon koman en lenvestisman pour lavenir. Nou bezwen viz amelyorasyon standar lansenymman e standar ledikasyon an zeneral dan tou nivo nou sistenm e asire ki ankor plis nou zenn i ariv lo sa nivo konpetans ki pour permet zot pran sa bann plas kle ki pe ganny kree dan sa nouvo lelan ki nou pei pe pran. Mon sezi sa lokazyon pou remersye tou personel ansennyan pour zot travay egzanpler ek zot devouman anver nou zanfan ek nou zenn.
Nou Lasante Se bann pti zes senp me profon ki fer en gran diferans. Sa lannen nou pou selebre 30an lentrodiksyon lasante primer dan nou pei. Kominote an antye i bezwen pran plis responsabilite pour zot lasante, osi byen ki fonksyonnman zot sant lasante. Governman pe seryezman konsider posibilite pour form bann lasosyasyon lasante kominoter dan distrik. Zot pou fonksyonn lo model lasosiasyon paran /ansenyan. Sa i ava permet bann zabitan sa kominote zwe en pli gran rol dan prevansyon e osi zwe en pli gran rol lo nivo progranm lasante dan zot kominote. Resaman gouvernman in enplimant en separasyon ant formilasyon polisi lasante ek dispansasyon swen lasante. Rol prensipal sa nouvo lotorite se pour etabli e ranforsi bann striktir e prosedir dan servis lasante, anmenn plis profesyonalizm ek lefikasite, e donn pasyan en pli bon leksperyans tretman ek swen lasante. Sa reorganizasyon i reprezant premye faz anver kreasyon en lotorite otononm ki pou asir en servis lasante ki reponn a tou nou bezwen koman en sosyete modern. Minister Lasante ek Developman Sosyal pou entansifye son zefor pou fer servis swen kot lakour vin pli profesyonel e efikas. I pou osi a lavangard sa lalit kont bann fleo sosyal ki pe afekte nou pei e poz en danze serye pour nou lasante koman en sosyete. HIV/SIDA, prostitisyon, labi sibstans enkli lalkol i detrwa parmi sa bann fleo ki aport mon gouvernman bokou konsern. Mon profite pour remersye tou dokter, ners e tou travayer lasante ki dan gouvernman osi byen ki bann sekter prive pour zot kontribisyon e travay dir pour asir en bon lasante pour nou pep.
Developman kominoter Dan kad politik desantralizasyon plizyer departman in komans anvoy staf dan distrik pou anmenn servis pli pre avek lepep. Departman Devlopman Kominoter pe osi fer en seri lazournen port-ouver pou sansibiliz dimoun lo bann diferan aktivite e servis ki a zot dispozisyon e enplik zabitan pli etrwatman dan lavi zot distrik. I bezwen annan en zefor konstan lo lapar tou dimoun pou fer nou distrik bouze. Tou zabitan i annan en responsabilite pou fer sa posib. Nou anvi bann kominote ki annan vre pouvwar pou fer en diferans. Bann kominote ki santre lo sa lespri led e solidarite ki souvan karakteriz nou vwazinaz.
Spor, Lar ek Kiltir Nou'n ganny nou premye meday lor lo nivo kontinan Afriken e nou'n osi rankontre bokou sikse dan Jeux des Iles. Koman en pti pei, nou pe souvann fwa akonplir sa ki en lepok nou ti krwar ti enposib. Nou santi nou fyer par egzanp letan nou vwar enn nou konpatriyot pe ofisye match football dan en konpetisyon o nivo parey CAN 2008. Se laprev ki travay dir i aport fri. Mon felisit tou atlet, zot fanmiy, zot lantrener e lezot manm lankadreman pour sa performans eksepsyonel an 2007 ki'n fer lafyerte nou nasyon. Sa lannen, nou pe organiz en konpetisyon rezyonal sportiv tre enportan. Mon sezi sa lokazyon pou eksprim tou nou sipor organizater CJSOI e tou nou bann atlet. Ale Sesel!
Dan domenn lar ek kiltir, mon osi fyer pou war bann artis atraver zot travay, atraver zot don artistik, kontinnyen devlop sa konsep linite e lanmour ant Seselwa >
Monn touzour panse ki nou travay i kapab ini nou Transformasyon Konsey Nasyonal pour Lar e Konsey Nasyonal pour Spor koman bann lotorite otononm i ava benefisye davantaz devlopman lar ek spor dan nou pei. Sa de lotorite pour kapab pli byen mobiliz talan nou bann artis e sportif dan en fason pli komersyal lo en nivo nasyonal e enternasyonal me pou osi annan bi anmenn zot pli pre ek zot kominote atraver bann levennman dan bann distrik.
Konklizyon Msye Spiker, Nou pei in donn nou bokou e in sakrifye bokou. Ozordi nou pei i annan e pou touzour annan sa responsabilite pour ed son pep epanouir, sa i malgre difikilte e defi. Atraver letablisman bann progranm sosyal e ekonomik ki plas lepep Seselwa o sant tou developman, nou pei in osi ofer nou sa loportinite pou kontribye dan kreasyon larises e sa larises i ganny partaze avek lepep. Ozordi bokou pei o monn i admir sa sistenm sosyal ki nou pep pe ganny akse avek. Pour nou kapab ariv kot nou ete ozordi, nou'n lite e nou'n travay dir. Nou bezwen apresye valer sa ki nou'n akonpli koman en pei, e osi valer sa travay dir ki'n fer tou sa bann lakonplisman posib. Nou eksprim nou rekonesans e nou gratitid profon anver tou sa ki'n travay, lite e sakrifye pour permet nou ariv kot nou ete ozordi. Nou pe viv dan en vilaz global. Sa ki arive dan en parti lemonn, i annan lefe direk e endirek lo nou pei. I annan en dikton ki dir ki ler Lanmerik i eternnyen, lemonn antye i ganny lerim. Ler lasin i fer plis konstriksyon lemonn i mank feray ek dibwa, ler dolar ameriken i tonbe, lekonomi lemonn antye i ganny afekte. Ler i annan konfli ek tansyon dan Golf, pri petrol i ogmante partou omonn. Fodre nou pran kont lefe sa vilaz global lo nou pti kwen dan lemonn. Nou annan laspirasyon koman en pep, nou annan en vizyon e pour nou kapab atenn nou bann lobzektif 2017, nou bezwen fer serten desizyon ki demann plis responsabilite e ki demann nou tou pour revwar nou priorite konman en endividi, koman en governman e osi byen konman en nasyon. Pep Seselwa, ler n'arive pour nou demann nou lekor ki nou kapab fer pour nou pei, pandan sa letan kot, malgre son groser, malgre son spesifisite konman en pti leta zil, malgre son vilnerabilite, i bezwen debout akote bann gran zean ekonomik e sibir konsekans globalizasyon. Konsekans globalizasyon pa pran kont si ou pti ouswa gro, i pa pran kont si ou annan en pti popilasyon avek mwens ki 85,000 mil zabitan, i pa pran kont si nou napa preski ditou resours natirel. I pou iresponsab lo lapar bann politisyen pou fer politik bonmarse lo sa fe. I pou iresponsab e menm ridikil lo lapar okenn lider politik pou fer kwar ki pri karbiran e son lefe lo pri lavi an zeneral i en lenvansyon Gouvernman. A en stad kot Gouvernman pe konsolid son reform makroekonomik ki depann larzman lo en sirplis bidzeter, mon santi ki i iresponsab pour ki en lider politik i demande ki sa menm sirplis i ganny servi pou donn plis logmantasyon saler. I pou iresponsab pou bann lider politik lav zot lanmen e dir ki sa pa konsern zot me i konsern gouvernman. Sa i mal e dezonet-Nou tou nou bezwen travay ansanm pour fer fas avek nou responsabilite, nou tou nou bezwen zwenn ansanm e esey rod solisyon pour sa ki pli vilnerab. Mon kontan pour note ki Lider Lopozisyon, dan sa Lasanble, in rekonnet sa nesesite pour edik pep Seselwa e ki nou pei e nou pep i bezwen byen kapab idantifye son priyorite. Ozordi nou pe bezwen pran bann mezir fiskal ki pa neseserman popiler akoz nou napa en lot alternativ. Pa governman, ni sekter prive ki deside kan pri karbiran ek gaz pou monte ouswa desann. Me governman e pei annantye i bezwen fer fas avek konsekans ki i aporte. I pou menm imoral pour mwan debout devan pep Seselwa e dir lepep ki i rezonab pour nou kontinyen depanse dan en fason ki pa soutenab. Mon konsyan ki bokou dimoun pe deza adres zot priorite. Nou pei pe revwar son priorite e Seselwa i en pep avek bokou matirite. Nou en pep entelizan. Mon asire ki zot pou fer fas avek nou bann nouvo defi dan en fason responsab.
Rezilyans Pep Seselwa Lartik 40 nou konstitisyon i koz lo bann devwar fondamantal nou pep, i fer nou rapel ki i nou devwar pour devlop lentere ek linite nasyonal, travay konsansyezman, kontribye anver byennet nou kominote, protez, prezerv e anbelir nou lanvironman, e travay ver lakonplisman bann laspirasyon ki trouve dan Preanbil nou Konstitisyon. Seselwa, ler n'arive pour nou vir paz lepase e redouble nou zefor pour batir sa nouvo Sesel. Bann aki lepase annou prezerve, par leksperyans nou listwar annou aprann e grandir. Nou responsabilite, nou sans realis, e nou rezilyans pour ed nou bouz dan sa nouvo letap. Annou batir en Sesel kot travay i ganny rekonnet e rekonpanse, kot responsabilite i vin segonn natir, kot bon gouvernans i ganny mentenir, kot loportinite i an abondans, kot lazistis e lord i rennyen, kot nou diferans i fer nou pli for. Sa nouvo Sesel pou enn ki pou bezwen fer fas avek larealite mondyal. Enn kot sak zanfan, zenn e adilt i kontinyen ganny loportinite egal, kot sak Seselwa i rekonnet ki i bezwen travay dir pour ganny plis konfor dan son lavi. Enn ki napa plas pour koripsyon, malis ouswa faver. Se sa mon vizyon pour Sesel, me parey tou bon keksoz, i pa pou fasil. Sa letap ki nou ladan, difisil ki i ete, i en nesesite, si nou oule bouze. I en swa, me en swa ki nou bezwen fransir ansanm, koman en pep. Listwar in demontre ki nou kapab akonplir bokou. Ankor enn fwa, se bann desizyon kouraze parey sa enn ki nou'n pran, ki pou mark nou dan liv listwar. Pep Seselwa, i ariv en letan dan lavi en dirizan kot i bezwen fer serten desizyon difisil, me i fer li avek kouraz, pour son pep, pour son pei. O komansman mon manda mon ti dir ki mon pou vin Prezidan tou Seselwa. Mon pa zis en Prezidan ki pe rod en lot manda, pour en lot eleksyon. Mon en Prezidan ki annan en vizyon kler pour mon pep e mon pei. Tro souvan atraver lemonn, politik partizann i kree baryer pour devlopman nasyonal. Sesel pann ganny eparnyen par sa maladi. Me, mon kwar ki Stratezi 2017 ki nou'n lanse lannen pase i depas divizyon politik. I pa en dokiman ki'n ganny ekri pour ganny eleksyon I kree en plan e en baz ki prosen zenerasyon lider, sorti dan nenport ki parti, i ava kapab bati lo la. Annou asire ki sa fondasyon i solid. E les mwan dir en sel keksoz . Dan sa latas ki mon annan devan mwan, mon determinen! Mon determinen pou kontinny mon progranm reform. Sa i kapital pour lavenir e progre Sesel. Se pour sa rezon ki mon demann tou Seselwa- pe enport son afilyasyon politik Mon determinen pou anmenn Sesel pli lwen, ver plis progre e prosperite. Napa okenn baryer ki pou anpes mwan realiz sa vizyon, pour mon pep, pour mon pei. Msye Spiker, I vre ki nou pe pas atraver en moman difisil . Me lekel pei ki pa pe rankontre difikilte aktyelman? Sesel i pa en leksepsyon. Me, avek kouraz ek determinasyon, avek reform ki pe anmenn rezilta, mon annan lespwar, mon annan konfyans, mon annan konviksyon ki nou pei pou sirmont sa bann difikilte. Ozordi, mon oule partaz sa lespwar avek zot, frer ek ser, Seselwa. Ansanm nou kapab fer li, ler nou inifye nou zefor, nou talan, nou konpetans. Ansanm nou kapab fer li pour Sesel. Dan en monn boulverse e dan en lepok enserten mon konnen ki Bondye i lo nou kote, e parey preanbil nou konstitisyon i dir, ki Bondye i kontinyen beni nou pti pei Sesel. Mersi. NEWS OF THE MINISTRY![]() 18.02.08
The Minister of Foreign Affairs, Mr. Patrick PILLAY, accompanied by his Special Adviser, Miss Vivianne FOCK-TAVE, and Mr Charles MORIN, Director General for Trade in the Ministry of Finance and Trade, attended the First Meeting of the Special COMESA Ministerial Sub-committee on Economic Partnership Agreement, which was held on 10th February 2008 in Lusaka, Zambia. ,...more » Archive News PRESS RELEASEASSESSMENT OF THE STATE OF GOOD GOVERNANCE IN SEYCHELLES 15.02.08
A validation workshop for the draft 2007 Report, "Assessing the State of Good Governance in the Republic of Seychelles" was organized on Monday 18th February 2008 at the International Conference Centre, Victoria. The objective of the workshop was for public, private and NGO stakeholders to collectively validate the report which will then be submitted to the UNECA. ...more » Archive Press Release |